img_2442«Hva har Knut Hamsun, J.M. Coeotzee, Cora Sandel, V.S. Naipaul, Aksel Sandemose og André Brink til felles? De utforsker hvordan menneskers identitet knyttes til steder. I denne boken diskuterer Per Thomas Andersen hvordan forfatterne bruker steder, territorier og reiser til å skape litterær betydning i tekster, og hvordan litterære personer påvirkes og styres av stedene de lever i eller lengter mot.»

(Fra omslaget på «Identitetens geografi – Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul», Universitetsforlaget, 2. opplag 2006)

 

 

De fleste Hamsun-lesere har et forhold til Sellanrå i «Markens Grøde» (1917) og Polden i Landstryker-trilogien (1927-33) eller Hamsuns Sirilund for den saks skyld. Kjente og kjære steder nordpå.

La oss se hva slags «sted» romanen «Victoria» foregår på, stort sett. Fra åpningen av romanen (fra Lars Frode Larsen siste redigerte utgave 2007):

«Alle disse trær langs stien var hans gode bekjente (…). Og endog oppe i det forlatte granittbrudd var ingen sten ham fremmed, han hadde hugget bokstaver og tegn i dem og reist dem opp, ordnet dem som en menighet omkring en prest. Allverdens forunderlige ting foregikk i dette gamle granittbrudd.

Han bøyet av og kom ned til dammen. Kvernen gikk, en umåtelig og tung larm omgav ham. Han var vant til å vandre omkring her og snakke høyt med seg selv; hver skumperle hadde likesom et lite liv for seg å tale om, og borte ved slusen falt vannet rett ned og så ut som en blank vev som hang ute til tørk. I dammen nedenfor fallet var det fisk; han hadde stått der med sin stang mangen gang.»

Kilde: Nasjonalbiblioteket
Kilde: Nasjonalbiblioteket

 

Read More →