Alle som greide å følge litt med i norsktimene på skolen, ikke lett, fikk antakelig med seg at prestedatteren Camilla Collett (1813-1895), eller Jacobine Camilla Wergeland som hun het da, aldri fikk sin Welhaven. Enda større tragedie var det at Camillas bror, Henrik, var en bitter kulturfiende av Welhavens gjeng. Enda vanskeligere altså.
Men det kommer ofte noe godt ut av slik: Hun ble dikter og forfatter på den mannen hun aldri fikk som det heter. Ja hun skrev og utga Norges første roman i 1854, anonymt selvsagt, altså «Amtmannens døtre». Siden ble hun den første av det vi senere bare kalte De fire store: Collett, Skram, Undset og Sandel. Men bare nesten.
Dessverre for Camilla Collett ble broren Henrik en av de veldig store i alle norske litteraturhistorier på 18- og 19-hundretallet. Altså Henrik, en fyr som skrev nesten uleselige og nokså usammenhengende dikt, noen av dem også i rus eller bakrus må vi anta etter drikkemønsteret hans. Men de norske litteraturhistorikerne pyntet og kledde ham opp og satte ham på den nasjonale pidestallen de hadde arrangert for å bli kvitt dansk og svensk kulturelt og faktisk overherredømme. Etter Henrik finansierte de og satte prestesønnen Bjørnson på pidestallen – og etter det amerikafareren Hamsun som fullførte dette nasjonale prosjekt med bravur.
Denne norske litteraturhistorien er muligens noe en del norsklærere også bruker mest og best tid på i skolen – derfor er den også sannest.
Men Camilla Collett er nok antakelig likevel den norske forfatteren som har satt dypest og mest varige konkrete spor i det norske samfunnet når landet Norge (etter hvert også endelig med kvinnelig tronfølger) har hatt kvinnelig statsminister, kvinnelig finansminister, kvinnelig kunnskapsminister, kvinnelig LO-leder, kvinnelig Aftenposten-redaktør osv. i mange år etter tusenårsskiftet. Ja kvinnene dominerer nå grunnutdanningen både på karakterstatistikken og i ansettelser. Ja de dominerer høyere utdanning på nesten alle parametere. Utdanningsdirektoratets policy styres nå i stort monn også av den øvre middelklassens mer «radikale» kvinner som dyktig og godt ser ut til å designe en skole for elever som til forveksling ligner dem selv.
Hvordan havnet vi der? som det heter. Jeg tror vi kan si med nokså stor sikkerhet at Camilla Collett bidro. Antakelig avgjørende.
Men hvem var hun? Altså som noe mer enn forsmådd ungdomskjærlighet? Og noen linjer her og der i norske litteraturhistorier fra det forrige århundre? Godt spørsmål.
Mitt svar er at hun først og fremst var den første modernist. Hun så det som skulle komme, som måtte komme, altså flere tiår før modernistene Obstfelder og Hamsun. Men folk som sier ting litt for tidlig, blir ikke sjelden upopulære. De tilhører jo ikke den berømte 97%-konsensusen, altså Sannheten med stor S. Det straffer seg.
Camilla Colletts kamp ble altså kampen mot å bli usynliggjort, leve som «usynlig» – eller «stum». Eller «vanskelig». Eller «klagende». Noen liker jo livet som «usynlig», men ikke Camilla Collett. Hun ble altså «en plage». Men til slutt hyllet. Senere enda mer hyllet. Fortjent. Man skal aldri gi seg – hvis man mener man har en god sak. Det er vel lærdommen her. Camilla Collett vant fram – med bravur. Nå sitter hun vel i himmelen og fryder seg. Vel unt.
Men det mest riktige spørsmålet er uansett: Hvem ble Camilla Collett etter at verden ramlet helt sammen rundt henne som enke og firebarnsmor 38 år gammel? Eller mer presist: Hvordan ble Camilla Collett i løpet av de åtte-ni årene også bestevenninnen, faren, moren, broren og til slutt ektemannen dør mens hun også føder fire barn?
I tillegg kommer dette: deklasseringen som enke, utestengt fra det sosiale liv hun kjente så godt – en kvinne blir på den tiden og i det miljøet bedt fordi man er «noens frue». Å falle ned i fattigdommen altså. Med en svigerfamilie som ikke hadde spesielt mye til overs for Wergeland-familien som sådan (rare folk). Fordelen som enke er uansett at hun i større grad kunne styre over egen økonomi fordi hun ikke lenger er umyndig som gift kvinne. Hun selger huset bak Slottet, det kjæreste hun eier, sier nei til økonomisk underhold fra Collettene, men får plassert to av barna hos slektninger, den eldste sønnen Robert nettopp hos Collettene.
Det neste er å starte livet som skriver, forfatter, reisende i skriving i 40 år, ren selvmedisinering altså, ren terapi, dempende skriverus. Hun kunne selvsagt blitt innlagt på asylet isteden. Slik Gunvor Hofmo ble etter å ha forsøkt å reise sorgen av seg etter venninnen Ruth Maiers død i Auschwitz. Gaustad åpnet i 1855. Camilla Collett kunne blitt en av de første der. Isteden dro hun til København – med to av sønnene.
Et lykkelig valg for et ulykkelig menneske skulle det vise seg. Også lykkelig for en fyr som Henrik Ibsen, etter hvert verdensberømt også for en viss Nora. Men uten Camilla Collett, ingen Nora – mange, muligens de fleste, litteraturforskere er rimelig enige om det. Camilla Collets skarpe penn og tunge var det etter hvert ikke lett å slippe unna – selv for de fire store norske menn i norsk litteratur på den tiden, ja kanskje særlig dem.
Fra fall til seier for Camilla altså.
Flere av hennes mange brev er nå endelig digitalisert av Nasjonalbiblioteket ved Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg som også kommenterer brevene. Ja, å starte med brevene kan være en god start her – lastes ned i e-pub-format via linken under – og sliter du med språket hennes: norsk skriftspråk var aldri så dansk som under svenskekongene:
Brev til Bjørnstjerne Bjørnson av Camilla Collett – Nasjonalbiblioteket – Bokselskap: https://www.bokselskap.no/boker/collettbrevbjornson/innledning?fbclid=IwAR2dwuFffXy2PYjHp73FNsFEDh8YW-uvJsAz9w4EeRZ0tPBIrt3knJVgQ2Q
—-
Leseliste – summarisk:
Camilla Collets samlede verker v/Nasjonalbiblioteket Bokhylla (NB), her bind 3, Kristiania 1913: https://www.nb.no/nbsok/nb/9997b44378ce2da1d9d65592fbff9fc8?lang=no#0
Camilla Collets tekster – https://www.dokpro.uio.no/litteratur/collett/
Camilla Aslaksen: Romanens virkningskraft. Mottakelsen av Amtmandens døtre 1854-55 – Edda nr. 2, 2019: https://www.idunn.no/doi/pdf/10.18261/issn.1500-1989-2019-02-04
Aagot Benterud: Camilla Collett – En skjebne og et livsverk, Oslo: Dreyer Forlag 1947 – NB: https://www.nb.no/nbsok/nb/bbf3e93b7893359d1b8f14d0f4211aff?index=2#0
Sophius Claussen: Antonius i Paris (Hans opptegnelser ved SC), København: Gyldendals Bekkasinbøker 1965 (1896)
Engelstad, Hareide, Iversen, Steinfeld, Øverland: Norsk kvinnelitteratur-historie bind 1 1600-1900, Oslo: Pax Forlag AS 1988 – NB: https://www.nb.no/items/60bec5c97cc338d94c237891a1d4fc67?page=5
Jorunn Hareide: To pionerkvinner i dansk-norsk litteratur. I boka: Bokhistorie. Tore Rem (red.). Gyldendal, 2003. Om Camilla Collett og Magdalene Thoresen – https://bokelskere.no/bok/bokhistorie/438/
Jorunn Hareide (red.): Skrift, kropp og selv – Nytt lys på Camilla Collett – https://www.akademika.no/skrift-kropp-og-selv/9788274190412
Trond Haugen: Å bli en stemme (red.) – Nye studier i Camilla Collets forfatterskap, Oslo: Novus Forlag 2014 – NB: https://www.nb.no/nbsok/nb/ef9dfd9005400998cfcbe34304d27adb?index=8#0
Johannes Skancke Martens: Jonas Lie i Paris, Oslo: Ernst G. Mortensens Forlag 1967
Arne Melberg: Å skrive og reise – Et essay om moderne reiselitteratur, Oslo: Spartacus Forlag 2005
Nasjonalbiblioteket (NB): Camilla Collett på reise – NBs videoarkiv: https://mediasite.nb.no/Mediasite/Showcase/arrangementsarkiv/Presentation/9755c28e074542bf8b46fa7a396746271d?fbclid=IwAR0TRFK8yg2Xx5OMflYQoFMbDKZrKkaAaLj4l3Ku_S1bUUSLv-9E-LTKbzQ
Tone Selboe: Camilla Collett – Engasjerte essays, Oslo: Aschehoug & Co 2013
Siri Senje: Biografien om Camilla Collett – Stemmen fra de stummes leir, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS – Gyldendal Barn & Ungdom 2009
Ellisiv Steen: Diktning og virkelighet – En studie i Camilla Colletts forfatterskap, Oslo: 1947 – NB: https://www.nb.no/items/9a6fe7fc22437c2e3bb8c88858f28e27?page=0
Ellisiv Steen: Den lange strid – Camilla Collet og hennes senere forfatterskap, Oslo: 1954 – NB: https://www.nb.no/items/4db4d02bcf65ce3053a039db9f1b2919?page=3
Ellisiv Steen: Camilla Collett – Et Minneskrift til 150-årsjubileet for hennes fødsel 23. januar 1963 – NB: https://www.nb.no/items/4db4d02bcf65ce3053a039db9f1b2919?page=3
Ellisiv Steen: Camilla Collett om seg selv, Oslo: Bokklubben 1985
Torill Steinfeld: Den unge Camilla Collett – Et kvinnehjertes historie, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A/S 1996
Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg: Camilla Collett – Brev 1863-64 – Bokselskap: https://www.bokselskap.no/boker/collettbrev1863_64/tittelside?fbclid=IwAR2CUv8TH5LIFNf8z10XgHBkm4XfmiakKiA0QOvkGJcMhpMl3bnQvuXNFRg
Mette Refslund Witting og Marius Wulfsberg: Brev til Bjørnstjerne Bjørnson av Camilla Collett – Bokselskap: https://www.bokselskap.no/boker/collettbrevbjornson/innledning?fbclid=IwAR2dwuFffXy2PYjHp73FNsFEDh8YW-uvJsAz9w4EeRZ0tPBIrt3knJVgQ2Q