I Riksarkivet på Sognsvann i Oslo fins det ca. 40 meter mer eller mindre urørt hyllevare om de rundt tre tusen guttene på Bastøy skolehjem i perioden 1900-1970. Forfatteren og NRK-mannen Yngvar Ustvedt (1928-2007) tok likevel jobben som gammel mann å lete fram historier og skjebner fra dette materialet. Det endte i boka: ”Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter”. 

Ustvedt skriver videre: «(…) ca. 10 000 gutter er blitt  holdt i skolehjem i Norge mellom 1900 og 1970. Av praktiske grunner har jeg måttet begrense undersøkelsene til skolehjem for gutter. Skulle jeg også tatt pikehjemmene med, ville framstillingen svulmet opp til altfor store dimensjoner. Bare Bjerketun-saken inneholder i seg selv stoff nok til flere bøker.»

Fra 1900 og fram til omtrent 1950 kunne man altså som 8-10-12-åring havne på Bastøy skolehjem i Oslofjorden fordi foreldrene var fattige, pga. nasking eller skoleskulking. Der havnet også psykisk syke, kriminelle, autister og unge med lærevansker. En broket forsamling altså, mildt sagt.

I et isolert øy-miljø klinisk rent for dårlig miljøpåvirkning utenfra var det nøysommelige arbeidet med tilbakeføringen til arbeidsdyktig og tilfreds skole-elev eller samfunnsborger nå i gang. Oppskriften var sammensatt: Daglig hardt arbeid, skole, disiplin, fantasirike straffemetoder og en god, sunn og herdende dose kristendom. Samt en ledelse og et personale som var villig til – ikke å stritte altfor mye i mot når ordrene kom ovenfra. Det siste var kanskje det viktigste.