«Jødene kom ikke fordi det er de kristnes historie, kvinnene fordi det er et dydig verk.»
(Georg Friedrich Händel, 1685-1759)
Det er i år 250 år siden Georg Friedrich Händel døde. Kirkemusikkfestivalen i hovedstaden markerer anledningen med fremførelse av verket komponisten regnet som sitt mest vellykkede oratorium. Stykket ble likevel en flopp da det første gang ble fremført våren 1750 i Covent Garden – halvfulle hus og kun tre oppføringer. Og dette var altså skaperen av mesterverket «Messias», fremført første gang i Dublin 1742? «Jødene kom ikke fordi det er de kristnes historie, kvinnene fordi det er et dydig verk,» var komponistens lakoniske kommentar.
Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival fortsetter sin store satsning på Händels sakrale oratorier med «Theodora», basert på en libretto av Thomas Morell. Verket ble skrevet mot slutten av Händels liv, i en periode der han møtte en rekke økonomiske og helsemessige problemer. Han døde, etter å ha levd som blind de ti siste årene, i sin leilighet i London i Book Street ved Hanover Square.
Den tragiske historien i oratoriet handler om den kristne keiserinne Theodora og hennes konverterte, romerske elsker, offiseren Didymus, som begge ofrer sitt liv for sin tro. Hyll keiseren og gudene, delta i festlighetene og vær glad, følg strømmen – eller mist livet! Dette er altså ikke opportunistenes kveld. Tragediens plot er nettopp at man dør for sine dyders skyld.
Laurence Cummings (dirigent) er en av Storbritannias fremste eksperter på tidligmusikk, og har Händels operaer og oratorier som spesialfelt. Cummings er cembalist og Head of Historical Performance ved Royal Academy of Music, og har gjennom ti år vært kunstnerisk leder for London Händel Festival. Likevel – den nye engelske tradisjon med å spille med så lite orkester som mulig, tross originalinstrumenter, i så store kirkebygninger som mulig – kan føre til at noenogenhver må utstyre seg med høreapparater i de rene orkesterpartiene. Og kirkemusikkgjengerne blir vel ikke yngre med årene skulle vi anta. På den annen side – sangerne kommer kanskje tydeligere til sin rett på den måten. Men litt engelsk og sært er det. Tyskerne kjører ofte dobbel orkesterbesetning ved slike anledninger.
Domkoret var tross kort øvingstid – knappe to uker og tre øvinger – helt på høyden med gjestene fra vest – samstemt, presist og vakkert. Skal man likevel trekke frem ting som kanskje ikke helt holdt topp mål på en svært vellykket sangaften, må det være at mezzosopranen Catherine Denley ikke helt greide å matche de andre sangerne denne kvelden. Og å høre og se menn synge altstemmen – Andrew Radley – er like uvant hver gang, men tidsriktig er det nok, både den gang og nå. Og duettene med sopranen Erica Eloff var som skjelvende fløte. Sistevnte var også kveldens sanglige høydepunkt, sammen med tenoren Nicolas Watts – snakk om kontakt med publikum! Dårligst innsats denne kvelden sto nok fotografen for – enda en gang – hold kameraet stødig (gjerne med et stativ) hvis du ikke greier å panorere skikkelig! Når skal du lære? Ulovlig var det antakelig også…
Løp og kjøp CD eller DVD dersom du ikke har «Theodora» i samlingen og spill de mest melodiøse av disse ariene og sjelen din får enda en streng å spille på – dersom det er noe igjen av den etter nesten tyve år i skoleverket…
Les mer på Oslo Kirkemusikkfestival sine sider her
– – –