Händels ”Theodora” i Trefoldighetskirken lørdag 21. mars 2009 – vakkert, storslått og engelsk…

SANYO DIGITAL CAMERA

Det er i år 250 år siden Georg Friedrich Händel døde. Kirkemusikkfestivalen i hovedstaden markerer anledningen med fremførelse av verket komponisten regnet som sitt mest vellykkede oratorium. Stykket ble likevel en flopp da det første gang ble fremført våren 1750 i Covent Garden – halvfulle hus og kun tre oppføringer. Og dette var altså skaperen av mesterverket «Messias», fremført første gang i Dublin 1742? «Jødene kom ikke fordi det er de kristnes historie, kvinnene fordi det er et dydig verk,» var komponistens lakoniske kommentar.

Snåsamannen og Hamsun i samme innpakning – Ta to, betal for én!

220px-ingar_sletten_kolloenOm Ingar Sletten Kolloens biografi-skriving (etter Tor Jonsson-biografien)

I Hamsun-året er det en voksende bekymring blant litteraturformidlere at det ensidige fokuset på Hamsuns nazisme skal føre til at en ny generasjon av norske boklesere rett og slett dropper lesningen av en av Norges, ja kanskje verdens store romanforfattere. Like bekymringsfullt er utgivelsen av Ingar Sletten Kolloens biografiske tobindsverk om dikteren som kom ut i 2003 og 2004. Særlig ille er første bind Hamsun – Svermeren som går frem til 1925, altså langt ut i forfatterskapet. 

 

Boka er en litt alderdommelig, språklig haltende og kildevaklende blanding av et liv-og-tid-verk og en fiksjonalisert personbiografi på grensen til en biografisk roman – og et rent forlagsprodukt ment for salg. Til tross for massiv merkevarebygging fra forlagets side og panegyriske anmeldelser, særlig fra journalistkolleger, er denne første delen av biografien kanskje den svakeste og mest problematiske Hamsun-biografi som noen gang er gitt ut.

 

Thore Heiadahl på vitenskapelig oppdagelsesferd…

cimg1427Noen nordmenn vil gjerne bli berømt i egen familie. Det er ikke lett. Andre syns det holder med å være kjent på et lite sted, C-kjendis eller en lokal posterboy altså. Noen helt unike sjeler vet at familien uansett har gjennomskuet en – og vier seg så til verdensberømmelse. Thore er en slik mann.

Men å bli verdensberømt i en fei er heller ikke lett. Siden nordmenn er så få, velger de aller mest unike blant dem den aller vanskeligste veien til berømmelse  – og det er å dra på tur. For å oppdage verden. Det er også viktig å planlegge turen godt – og velge om man skal bruke båt eller beina. Om man skal dra nordover – eller sørover. Ja for: Hvordan er egentlig verden? Det er et spørsmål alle barn har stilt seg. Noen stiller seg dette spørsmålet hele livet. Thore er et slikt spørrende menneske. 

Mange litt enklere sjeler lever dessverre også i den lettere villfarelse at livet ute i naturen er helt – eller nesten helt – uten farer og overraskelser. Men nordmannen Thore Heiadahl har erfart noe annet – og har skrevet mange bøker og laget flere filmer om dette til glede for alle gode og oppegående landsmenn – over hele verden.

Ja på hans mange vandringer, kanoseilinger, bade- og skiturer, dukker det også opp sjeldne dyr, også ville dyr, samt glemte urbefolkninger, ja rester av pyramider og spor etter folkevandringer nærmest bak hvert nes og hver sten – følg med!

Thore – som også opptrer under flere navn, blant annet «Vidar» og «Thor» for ikke å bli gjenkjent av sine mange noe animerte beundrere (og tidligere koner) – denne mannen har øyne og briller for det meste. Og teoriene om folkeslagenes vandringer på kryss og tvers over jordoverflaten er etter hvert utviklet til uante forskningsmessige høyder, bare det norske skoleverkets visjoner og handlingsplaner overgår dette:

Bilder og videosnutter fra lærertur til Roma

Roma-turen ble gjennomført mellom 10. og 14. desember 2008

av Knut Michelsen, lektor i norsk

Allmennfaglærerne på Drømmen vgs. gjennomførte en faglig basert Roma-tur knyttet opp mot historiske og kunsthistoriske temaer 10.-14. desember dette året. Her er noen bilder og videosnutter fra Roma-turen med noen kommentarer av bloggforfatteren. Samme forfatter har også lagt ut et blogginnlegg om norsk kunstnerliv i Roma for 150 år siden på denne bloggen – fokus på det innlegget er Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen og Sigrid Undset.

For noen år siden ble det hypermoderne begrepet «multimodale» eller «sammensatte» tekster frontlansert i norske læreplaner. Strengt tatt er det ikke annet enn Chaplin-filmene mange av oss så i barndommen – altså enkel tekst, lyd og bilde i salig blanding. Dere må da som nevnt over skru på høyttalerfunksjonen på pc-en for å høre lyden på videofilene.

Men først et videoopptak av en rask test for å sjekke evnen til nylæring – og ikke minst endringsviljen – hos to unge – og ikke minst fremadstormende – lektores ved skolen.

I Evert Taubes fotspor – eller hvor er Colla Bella?

Reise til Italia mai 2006

av Knut Michelsen, (amatør) visesanger og Taube-tolker

nytt-bilde-63Er Colla Bella i Evert Taubes Fritjof i Arkadien et virkelig sted – eller en ren dikterisk oppfinnelse? Mange Taube-venner og Taube-elskere har stilt seg spørsmålet, men ingen har hittil lykkes å gi et godt svar.

Den svenske visedikteren var på reise til Roma i 1920, men gjorde et lengre opphold i den lille, fasjonable badebyen San Remo på den vestlige delen av den italienske rivieraen. Her traff han også for første gang kunstneren Astri Bergman som han senere giftet seg med. Landskapet heter Liguria og kyststrekningen er også kalt Riviera dei Fiori eller Blomsterkysten. I en annen mindre kjent, men langt vakrere vise skildrer Taube det slik:

«Hölj mig, Liguriska natt, stjärnströdd, doftande, sval!
Skänk sinnena ro, tanken vila och frid.»

Mitt ærend i Italia denne gangen var altså ene og alene og finne Taubes Colla Bella. Ville jeg lykkes – på en kort uke? I fjellene over San Remo var det i hvert fall så grønt og blomsterduftende og vakkert at selv en fjellvant nordmann kunne miste pusten. Men hvor i all verden skulle man begynne å lete for å finne Evert Taubes Colla Bella – eller Den vakre åsen – om den fantes?