images-1

 

De blå lenkene for å laste ned hele artikkelen – så presentasjon av artikkelen

 

Av Cand Clip og Lim Knut Michelsen

«Internett har lokket en hel generasjon inn i åndelig armod» (Doris Lessing).

«Millioner og atter millioner av skrivegale apekatter skaper en endeløs digital skog av middelmådighet» (Andrew Keen).

”Hvor syden er deilig! Her ingen lav grå himmel, hvor der går gamle kjerringer og skuler stygt på det som er vakkert…» (fra ”Chrysantemum” av Hans E. Kinck).

”Roma minner meg om en mann som lever av å vise fram liket av sine døde bestemor” (James Joyce).

 

 

«Rom er et fortryllet Bur,
og ingen Fugl paa hele Kloden,
som holdtes fangen eengang blot deri, sig føler siden ganske fri,
men mærker en usynlig Snor om foden»

(Ludvig Bødtcher).

 

 

Fra nordisk grunnfag, mellomfag og hovedfag (UiO, 1993, 1998, 2002-2005):

 

Vis hvordan den norrøne forestilllingen om skjebne kommer til uttrykk i komposisjon og menneskeskildring i Gisle Surssons saga

19333Hvorfor går det nidingen godt, mens det rettskafne mennesket går fra ulykke til ulykke? De fleste religionene tumler med disse innfløkte spørsmålene. Norrøn religion gir svaret i troen på «hamingja», lykken. Mengden av «lykke» blir tildelt allerede i fødselsstunden og er unndratt individets innflytelse. Det er nornene som tildeler den enkelte skjebne, og nornedommen var ikke til å vende. Selv gudene (æsene og åsynjene) var bundet av nornenes dom, og disse spåkonene eller volvene lot seg verken tilbe eller blidgjøre ved blot eller andre rituelle handlinger.

 

 

 

 

 

 

Noen stilistiske trekk ved Hamsuns prosa

Unknown«Hamsuns arbeid med stilen er båret av en utrettelig vilje til å finne de rette ord og de mest tilspissede ordkombinasjoner. Hans stilbevissthet er utslag av en rytme- og ordfølelse som gjør ham til en av de store nyskapere i norsk prosakunst. Målet er et språk som kan ramme leseren, overbevise ham, ja, erobre ham – like meget ved ordenes magiske og klanglige virkninger som ved deres meningsinnhold. Først og fremst skal stilen røpe dikterens originalitet. Den skapende prosess er av mysteriøs natur – Hamsun fryder seg over de «sproglige lykketreff». Dem er det mange av i hans prosa.» (Rolf N. Nettum i Beyers «Norges Litteraturhistorie»). 

 

 

 

Hamsun attende i Salten – tiåret då illusjonane brast

skogheim_lOg knappe ti år etter dei store vyane om å «kolonisere det vældige Nordland» og «dyrke op Norges Land» og kjempa mot pesten og «faa Hænderne op af Lommen igen» så sluttar han denne boka med desse linene: «Der hinker han hjemover. Han er noget maroder, litt ufuldkommen av sig; men hvad er fuldkomment! Livet i Byen realiserer sit Billede med ham, det kravler, men det er like travlt for det. Det begynder om Morgningen og varer tilkvælds, saa lægger Menneskene sig. Og somme lægger sig under en Pressenning. Smaat og stort sker, en Tand av Munden, en Mand ut av Rækkerne, en Spurv til Jorden.»

 

 

Liv og diktning. August Strindberg (Litterær oppgave, svensk språkkurs v/Stockholm Universitet 1998)

Unknown«Etter å miste sin mor er det ingenting som er bedre for et barn enn å miste sin far.» Det var den store islandske forfatteren Halldor Kiljan Laxness som skrev disse bevingede om noe kryptiske ord. For den svenske dikteren August Strindberg var dette i sannhet et faktum med sterke modifikasjoner. Hans kjødelige mor døde like etter at han var fylt tretten. En alder der følsomheten hos en gutt ofte er så sterk at den kapsles inn i hardhet, en ytre tøffhet som skjuler gråten og sinne over savnet av en elsket mor, eller en mor man gikk og ventet skulle elske en tilbake.

 

 

 

 

 

To nyretoriske posisjoner

Unknown-1
Gérard Genette (født 1930 i Paris) er en fransk litteraturteoretiker. Hans mest kjente arbeid er trolig Discours du récit («Fortellingens diskurs»).

En drøfting av Jørgen Fafner og Gérard Genette som moderne retorikere og et par synspunkter på begrepet ”den retoriske eller språklige vending” innen moderne vitenskapsteoretisk debatt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Ein psykoanalytisk og retorisk innfallsvinkel til det estetiske

hannah_segal
Hanna Segal (born Hanna Poznanska; 20 August 1918 – 5 July 2011) was a British psychoanalyst and a follower of Melanie Klein.

Eit forsøk på å finne samanheng mellom psykoanalytisk og retorisk tenking med utgangspunkt i artikkelen ”En psykoanalytisk infaldsvinkel til det æstetiske” av Hanna Segal og ”Retorikk og poetikk” av George A. Kennedy samt ei utsegn frå ein roman av Dag Solstad:

 

1604946

 

 

 

 

 

 

 

På sluten av den siste romanen sin ”16.07.41” skildrar Dag Solstad ei vandring gjennom heimbyen han gjorde som liten gut med faren like før faren døydde. Fallskjermoppfinninga som gamle Solstad hadde jobba så mykje med og hatt så stor von til, låg strødd omkring i byparken, på gressplenane og i søppelkorgene. ”Jeg hadde oppdaget fornedrelsen av min familie,” skriv forfattaren, ”mens min far for lengst hadde fjernet seg fra disse mindre problemer.” Forfattaren slår deretter kategorisk fast: ”Jeg kan bare innrømme det. Jeg har ikke vært meg selv siden far døde. Jeg har vært forfatteren Dag Solstad. Jeg har hatt en oppgave å utføre, og den har jeg ennå ikke fullført. Jeg tenker bare på min framtid.”

 

Narrative strukturer i Johan Borgens «Jeg» (1959) – Prøveforelesning nordisk hovedfag, UiO, 2003

UnknownKanskje romanen ”Jeg” og dens kaotiske narrative strukturer nærmest presset seg frem av et indre og ytre trykk forfatteren og fortelleren Johan Borgen med sine mange ”jeg” ikke greide å stå imot? For å forstå en romans innhold og tematikk, må en forstå dens form. Men det er bare gjennom konteksten, altså den forteller- og skrivesituasjonen forfatteren befinner seg i, at en kan fatte formen. ”Jeg” kunne aldri vært skrevet på blankvers eller i sonetteform for å si den sånn, selv om Shakespeare og Hamlets skygge fulgte Johan Borgen hele livet.

 

 

 

I forbindelse med Hamsun-året (2009):

Hvordan «Sult» ble til

UnknownErfaring 1: Tomtegaten 11 – et knallhardt møte med hovedstaden for en svært selvbevisst og parvenyaktig nordlending eller ”Jeg skal skape meg et Navn…” «Det var i den tid jeg gik omkring og sultet i Kristiania, den forunderlige by som ingen forlater før han har fått mærker av den….» (Knut Hamsun: Sult (1890), s. 1). Det hele startet i Tomtegaten 11 i 2. etg. i januar 1880 – stedet ligger nå antakelig der Burger King på Oslo S er. Den 20 år gamle Hamsun har kommet fra København og har fått refusert bondefortellingen Frida. Verket fins ikke lenger – det var antagelig også en dårlig Bjørnson-kopi og veldig sentimental, noe Bjørnson ikke la skjul på og rådet ham til å droppe forfatterbanen og heller bli skuespiller. Hamsun hadde i jula nemlig vært en tur på storgården til Bjørnson, Aulestad i Gausdal, for å høre hva Bjørnson syns om boka. Hamsun gikk i følge ham selv hele veien fra Kristiania og fikk så vidt audiens. De trodde han var full fordi han sklei på den bratte veien opp til gården.

 

Alle skal til Køben (PDF-fil)

Alle skal til Køben (docx-fil -linkene virker)

Cafe-bernina1
Bernina var en københavnsk café, der var kendt som hjemsted for byens bohemer og litterater i det 19. århundredes sidste to årtier. Caféen lå i den stadig eksisterende ejendom Vimmelskaftet 47/Badstuestræde 2 kendt som Tuteins Gård.

For noen år siden fikk jeg oppleve den ikke helt udelte glede å frekventere danskebåten fra Oslo til Køben ved juletider med noe vi kalte en slags venneklubb. Gleden var delt ikke pga. det sammenraskede selskap av glade moromenn og kvinner, men danskebåtstilen har nok et umistelig preg av rotnorsk kultur slik den stort sett gestalter seg utenfor hovedstaden, harry, enkel og litt Rita-fra-Toten-preget. Det mange av dansketurmenneskene ikke vet, er at det håpløse øst-europeiske bandet som annonserer Bjørn Afzelius-låta ”Tusen Biter” som ”Tissen biter”, er at mange av disse musikerne faktisk er høyt klassisk utdannet fra sine hjemland og tjener til livets brød ved å lage stemning for verdens mest harry, velbeslåtte og selvsentrerte folkeslag (best på det også altså..). Forakten i dansebaren går altså begge veier.

 

 

 

Tekster om Hamsun i jubileumsåret 2009. Et skråblikk på Ingar Sletten Kolloens Hamsun-biografi (del 1) Hamsun – Svermeren (2003)

UnknownI forbindelse med Hamsun-jubileet 2009 fokuseres det i langt større grad enn tidligere på det problematiske ved Hamsuns forføreriske stil og dens iboende prenazisme.1 Det er kanskje i like stor grad grunn til å problematisere de siste tiårenes tekster om Knut Hamsun og hans verk, altså den relativt omfattende biografiskrivingen rundt dikteren.

 

Sitater: 

Sitater fra «En Folkefiende» av Henrik Ibsen

Unknown-1”…, for kommer det en gang til et alvorlig, landsviktig håndgemeng, så skal De se den offentlige mening vil være for å ta benene på nakken, og så setter den kompakte majoritet til skogs som en saueflokk,…”. (Tomas Stockmann).

 

 

 

 

 

TILBAKE TIL TOPPEN AV HJEMMESIDEN