I PARADIS

9788202204327

I Riksarkivet på Sognsvann i Oslo fins det ca. 40 meter mer eller mindre urørt hyllevare om de rundt tre tusen guttene på Bastøy skolehjem i perioden 1900-1970. Forfatteren og NRK-mannen Yngvar Ustvedt (1928-2007) tok likevel jobben som gammel mann å lete fram historier og skjebner fra dette materialet. Det endte i boka: ”Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter”. 

Ustvedt skriver videre: «(…) ca. 10 000 gutter er blitt  holdt i skolehjem i Norge mellom 1900 og 1970. Av praktiske grunner har jeg måttet begrense undersøkelsene til skolehjem for gutter. Skulle jeg også tatt pikehjemmene med, ville framstillingen svulmet opp til altfor store dimensjoner. Bare Bjerketun-saken inneholder i seg selv stoff nok til flere bøker.»

 

Fra 1900 og fram til omtrent 1950 kunne man altså som 8-10-12-åring havne på Bastøy skolehjem i Oslofjorden fordi foreldrene var fattige, pga. nasking eller skoleskulking. Der havnet også psykisk syke, kriminelle, autister og unge med lærevansker. En broket forsamling altså, mildt sagt.

I et isolert øy-miljø klinisk rent for dårlig miljøpåvirkning utenfra var det nøysommelige arbeidet med tilbakeføringen til arbeidsdyktig og tilfreds skole-elev eller samfunnsborger nå i gang. Oppskriften var sammensatt: Daglig hardt arbeid, skole, disiplin, fantasirike straffemetoder og en god, sunn og herdende dose kristendom. Samt en ledelse og et personale som var villig til – ikke å stritte altfor mye i mot når ordrene kom ovenfra. Det siste var kanskje det viktigste.

5263d035-bd75-4367-aac0-2087e9e642c6

Bastø_skolehjem_-_no-nb_digifoto_20160119_00039_NB_NS_000168Y

Bastø_skolehjem_-_no-nb_digifoto_20160122_00053_NB_NS_000168E

Skjermbilde 2017-02-27 kl. 11.04.49

Bastøy.NF32839-001

Illustreret_norsk_konversationsleksikon_Bind_I_spalte_762-763_Bastø_skolehjem

Fra filmen "Kongen av Bastøy"

Fra filmen «Kongen av Bastøy» – norsk dramafilm fra 2010.  Regissør: Marius Holst. Musikk: Johan Söderqvist. Produsent: Karin Julsrud. Historie: Lars Saabye Christensen, Mette M. Bølstad.

 

Et positivt trekk ved Bastøy var at avdelingene var differensierte. Man havnet bare på isolatet ”Fjordgløtt” når man hadde gjort noe virkelig galt – som å banne eller rette ryggen litt for ofte under gårdsarbeidet. Da gjaldt imidlertid følgende reglement:

  • §4: Atskillelse fra de øvrige elever i inntil 14 dager.
  • §6: Innsettelse i enerom i inntil 3 uker. I arresttiden skal eleven beskjeftiges den hele dag. Mellommat gis ikke.
  • §8: Legemlig avstraffelse med slag av bjerkeris inntil 12 slag på blottet bak.

(Utdrag fra straffereglementet i 1916).

 

Her et brev fra en mor fra Oslo i 1942 – etter å ha besøkt sønnen:

Skjermbilde 2017-02-27 kl. 12.07.26

Slike bønner hjalp jo sjelden. Ofte ble brev sensurert – og foreldre og barn mistet kontakten. Selv en mors eller fars død og begravelse kunne bli varslet sønnen i etterkant.

Men det kunne også være sol bakom skyan for noen – flukt var jo en mulighet (som de fleste riktignok mislyktes med, heldigvis eller dessverre avhengig av ståsted selvsagt):

Det var en fin kveld på ettersommeren. Vi var blitt ferdige med slåtten like før, og håen begynte å grønnes ut over jordene. Jeg hørte bjeller fra kuene som gikk oppe i marka, og høyt over meg kretset svalene i vill flukt; de hadde det travelt med å skaffe mat til ungene. Mens jeg gikk der, fikk jeg plutselig en innskytelse. Det var snaue femti meter ned til stranda. Enn om jeg gikk ned til sjøen og svømte over sundet til fastlandet. Jeg kunne se husene på den andre siden. Det var ikke lenger enn jeg kunne greie det.

Jeg snek meg ned til stranda og satte meg på en stein og så ut over vannet. Om en halv time kunne jeg være på andre siden og fri (fra Olaf Haandes ”Jeg var en Bastøygutt” fra 1952).

En av guttene har skrevet en sang om øya, eller snarere om en av lærerne der han likte godt. Teksten er slik: 

 

Skjermbilde 2017-02-27 kl. 13.39.57 

Jeg lar Olaf Haande avslutte denne bokomtalen – altså på veien ut i livet. Jeg tror flere skolehjemsgutter kan kjenne seg igjen her:

Skjermbilde 2017-02-27 kl. 12.53.11

 

Ellers denne om skolehjemmet Waisenhuset i Oslo, nedlagt 1978 der undertegnede også var «elev» mellom 1963 og 1971. Heldigvis kom det en bok ut av det.

14333678_10154272329227702_5019268165395129184_n

 

Andre kilder: Google MapsVestfold fylkeskommune, YouTube, Wikipedia

 

TILBAKE TIL TOPPEN AV HJEMMESIDEN