I PARADIS

9788202204327

I Riksarkivet på Sognsvann i Oslo fins det ca. 40 meter mer eller mindre urørt hyllevare om de rundt tre tusen guttene på Bastøy skolehjem i perioden 1900-1970. Forfatteren og NRK-mannen Yngvar Ustvedt (1928-2007) tok likevel jobben som gammel mann å lete fram historier og skjebner fra dette materialet. Det endte i boka: ”Djeveløya i Oslofjorden – Historien om Bastøy og andre straffeanstalter for slemme gutter”. 

Ustvedt skriver videre: «(…) ca. 10 000 gutter er blitt  holdt i skolehjem i Norge mellom 1900 og 1970. Av praktiske grunner har jeg måttet begrense undersøkelsene til skolehjem for gutter. Skulle jeg også tatt pikehjemmene med, ville framstillingen svulmet opp til altfor store dimensjoner. Bare Bjerketun-saken inneholder i seg selv stoff nok til flere bøker.»

 

Fra 1900 og fram til omtrent 1950 kunne man altså som 8-10-12-åring havne på Bastøy skolehjem i Oslofjorden fordi foreldrene var fattige, pga. nasking eller skoleskulking. Der havnet også psykisk syke, kriminelle, autister og unge med lærevansker. En broket forsamling altså, mildt sagt.

I et isolert øy-miljø klinisk rent for dårlig miljøpåvirkning utenfra var det nøysommelige arbeidet med tilbakeføringen til arbeidsdyktig og tilfreds skole-elev eller samfunnsborger nå i gang. Oppskriften var sammensatt: Daglig hardt arbeid, skole, disiplin, fantasirike straffemetoder og en god, sunn og herdende dose kristendom. Samt en ledelse og et personale som var villig til – ikke å stritte altfor mye i mot når ordrene kom ovenfra. Det siste var kanskje det viktigste.

5263d035-bd75-4367-aac0-2087e9e642c6

Bastø_skolehjem_-_no-nb_digifoto_20160119_00039_NB_NS_000168Y

Bastø_skolehjem_-_no-nb_digifoto_20160122_00053_NB_NS_000168E

Dere har det jo som i paradis her gutter, men jeg innrømmer at dere er bundet til paradiset.

Sogneprest Aslak Bergland, konfirmasjonsforberedelser på Bastøy

Hamsun og Hemingway i Paris (1890- og 1920-tallet)

Telegram sendt mai 1895 til Lulli Lous på Hotel Doré, 3 Bo. Montmartre - rett før Hamsun forlater Paris for godt.

IMG_2515-kopi

Hamsuns opphold i Paris strekker seg i perioden april 1893 til mai 1895. Altså rundt 2 år. Han bor stort sett på én adresse: 8 Rue de Vaugirard, på to rom med balkong. Altså i Latinerkvarteret der mange andre norske kunstnere også holdt til.

I løpet av den tiden skriver han bl.a. (ferdig) to romaner og et skuespill samt over hundre brev. Brevskrivingen er altså like omfattende som kortromanen Pan (utgitt des. 1894). Det er også den romanen han slet mest med – og som fortsatt leses i dag. Den ble imidlertid skrevet ferdig på en kort tur «hjemom» i Kristiansand. Deretter dro Hamsun tilbake til den europeiske metropolen – blant mange kunstnerne bare kalt «Die süsse Teufelinn».

I 2. etc. her jobbet Hamsun nattlig med skrivingen - han sov på formiddagen og levde i lange perioder helt utenfor "festlivet" til den skandinaviske kunstnerkolonien.

I 2. etc. her jobbet Hamsun nattlig med skrivingen – han sov på formiddagen og levde i lange perioder helt utenfor «festlivet» til den skandinaviske kunstnerkolonien – 13 skritt frem og tilbake, som han skriver i et brev. Stalkeren og forfatter(innen) Anna Munch var visst innom en gang. Men Hamsun var som kjent langt mer interessert i drømmen om kjærligheten – enn selve fenomenet. I dag liker vi vel å kalle det for en avansert form for litterær sublimering.  

 

Slik så det kanskje ut på Hamsuns tid?

Slik så det kanskje ut på Hamsuns tid.

Det begynte å bli ingen natt, solen dukket såvidt skiven ned i havet og kom så opp igjen, rød, fornyet, som om den hadde vært nede og drukket.

Pan (1894), Knut Hamsun

Men Paris var en meget gammel by og vi var unge, og intet var enkelt og liketil der, ikke fattigdom en gang, ikke lettvunne penger heller, ikke måneskinnet, ikke rett og urett, ikke pusten til den som lå ved siden av en i måneskinnet.

En varig fest. Unge dager i Paris (1964) - Ernest Hemingway

«Herregården» i Hamsuns «Victoria» (1898) – bare et sted i litteraturen eller litteratur om og på stedet?

img_2442«Hva har Knut Hamsun, J.M. Coeotzee, Cora Sandel, V.S. Naipaul, Aksel Sandemose og André Brink til felles? De utforsker hvordan menneskers identitet knyttes til steder. I denne boken diskuterer Per Thomas Andersen hvordan forfatterne bruker steder, territorier og reiser til å skape litterær betydning i tekster, og hvordan litterære personer påvirkes og styres av stedene de lever i eller lengter mot.»

(Fra omslaget på «Identitetens geografi – Steder i litteraturen fra Hamsun til Naipaul», Universitetsforlaget, 2. opplag 2006)

 

 

De fleste Hamsun-lesere har et forhold til Sellanrå i «Markens Grøde» (1917) og Polden i Landstryker-trilogien (1927-33) eller Hamsuns Sirilund for den saks skyld. Kjente og kjære steder nordpå.

La oss se hva slags «sted» romanen «Victoria» foregår på, stort sett. Fra åpningen av romanen (fra Lars Frode Larsen siste redigerte utgave 2007):

«Alle disse trær langs stien var hans gode bekjente (…). Og endog oppe i det forlatte granittbrudd var ingen sten ham fremmed, han hadde hugget bokstaver og tegn i dem og reist dem opp, ordnet dem som en menighet omkring en prest. Allverdens forunderlige ting foregikk i dette gamle granittbrudd.

Han bøyet av og kom ned til dammen. Kvernen gikk, en umåtelig og tung larm omgav ham. Han var vant til å vandre omkring her og snakke høyt med seg selv; hver skumperle hadde likesom et lite liv for seg å tale om, og borte ved slusen falt vannet rett ned og så ut som en blank vev som hang ute til tørk. I dammen nedenfor fallet var det fisk; han hadde stått der med sin stang mangen gang.»

Kilde: Nasjonalbiblioteket

Kilde: Nasjonalbiblioteket

 

”Jeg er nu kommet hit ut til mitt gamle sted igjen; her er ikke en sjel, her er stille og vakkert. Så nu bør det kunne bli til noe med arbeidet. Har de aldri vært her? Jeg har i flere år ikke visst noe annet sted.” 

Knut Hamsun til Gerda Welhaven om Berg gård ved Årungen, sendt fra Ås stasjon 18. april 1898

Galleri Texas i Ås in memoriam (2003-2009)

TEXAS LEVERTE, men det var dessverre ikke nok…

 

protest-mot-nedleggelse1

Galleri Texas – egentlig kulturhuset i Ås – ble lagt ned etter 6 års drift. Galleriet hadde sitt tilholdssted på Ås stasjon, en gammel jernbanebygning fra før midten av 1800-tallet der blant annet Knut Hamsun postet et halvt hundre brev i sin kunstneriske krisetid (1896-1906) mens han leide en hytte nede ved Årungen på Berg sanatorium – hos vertinne Caroline Halvorsen (se på denne hjemmesiden) .

– Det var moro å leve – men moroen kunne jo ikke vare ved – 

Knut Hamsun

– Løgn er ikke brøde, men talent – moralen er det minst menneskelige i mennesket” –

Knut Hamsun

Hamsun og Bergljot i Follo – kjærlighet og krisetid 1896-1906 – Del 2

bassoe-bech_bergljot_sbergljot-2-176x300

Hamsun på Berg Sanatorium i Ås, sommeren 1897 – våren 1898. Bergljot på Fjeld Sanatorium periodisk i samme tidsrom:

 

Ca. 30 Hamsun-brev fra Ås stasjon i denne perioden. Ett brev sendt fra Oppegård stasjon, antakelig våren 1898 (Bergljot bor på Fjeld Sanatorium). Skriver også på skuespillet ”Aftenrøde”, romanen ”Victoria”, samt et par litterære foredrag. Skriver eller renskriver og utgir for første gang novellene ”Redsel”, ”En gaterevolusjon”, ”Et spøkelse” (under tittelen ”Spøkelser”), ”På prærien” (under tittelen ”På vestens prærier”) – alle senere omskrevet og publisert i ”Kratskog” i 1903 under kapittelet ”Opplevde småting”. Hamsun og Bergljot ordner opp i juridiske formaliteter i forbindelse med hennes skilsmisse med Eduard Göpfert – og planlegger etter hvert bryllup. Spredning av anonyme brev om Hamsun som lettsindig kvinneforfører, svindler og moralsk korrumpert gjør tilværelsen vanskelig for begge – politiet er også involvert. Rettsoppgjør med den gamle nordnorske ”velgjører” Zahl fra Kjerringøy.

– «De har holdt meg for narr,» sa han, «og De har snytt meg for 400 daler.» (…) «Jeg tilgav Dem forrige gang, jeg gjør det ikke nu.» – «Jeg kan betale Dem pengene tilbake.» – Mack ble oppbragt: «Det er fremdeles ikke pengene det gjelder for meg. De er en bedrager, skjønner De det?» –

Fra "Sværmere" (1904)

Hamsun og Bergljot i Follo – kjærlighet og krisetid 1896-1906 – Del 3

bergljot-og-victoria

Pendling Kristiania (Theresegate 49) – Berg Sanatorium, våren 1902 til våren 1904 (avbrekk i København sommeren 1903):

 

Antall Hamsun-brev fra denne perioden er på rundt 30 fra Ås stasjon. Hamsun arbeider med fire-fem bøker samtidig i denne perioden for å forsøke å rette opp et økonomisk totalhavari etter casinoturene til Belgia. Det er versedramaet ”Munken Vendt”, reiseskildringen ”I eventyrland”, novellesamlingen ”Kratskog”, skuespillet ”Dronning Tamara” og diktsamlingen ”Det vilde kor”. Hamsun plages igjen av isjias og depresjoner og pengeproblemer, men har lange og gode arbeidsperioder i Ås mellom fylleslagene i byen sammen med ”gode kamerater”. Victoria blir født, men Bergljot resignerer…

– «Du? Forbedre deg?» svarte  hun og lo bittert. «Men det er dessforuten ingen hjelp i det mere. For du kan ikke gjøre gjerningen ugjort og alldenstund jeg er av hederlig familie vil jeg ikke besmittes av deg (…) Jeg byr deg et evig farvel i dag. Og takk for de gode stunder som vi har tilbragt sammen; de onde vil jeg nu ikke huske» –

Jomfru van Loos, «Sværmere» (1904)

– Men av alle har Hitler talt til mitt hjerte –

Knut Hamsun

– Herr Hitler, De må slutte å marsjere – og begynne å regjere! –

Knut Hamsun

– Jødene kom ikke fordi det er de kristnes historie, kvinnene fordi det er et dydig verk –

Georg Friedrich Händel